I dag er etterspørselen stor etter alternativ behandling.

Verdens helseorganisasjon har utarbeidet en global strategi for alternativ behandling for 2014-2023, og mener at det er en menneskerett at alle får tilbud om alternative behandlingsformer.

Nå vil WHO at flere skal få mulighet til rettferdig tilgang, med refusjonsordning og et bedre samarbeid med det etablerte helsevesenet.WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023

Flere steder er alternativ behandling selve bærebjelken i behandlingstilbudet, eller det fungerer som et supplement til konvensjonell medisin. Nå vil WHO at alternativ behandling skal være mer tilgjengelig og integreres i helsetilbudene i de 129 deltagende medlemslandene.

Pasienter og helsearbeidere krever en fornyelse av helsetilbudet med større fokus på å ivareta den enkelte pasient. Dette inkluderer utvidet tilgang til alternativ behandling, hevder WHO. Mange land har lange tradisjoner for bruk av alternativ behandling og stadig flere land ser at ulike alternative behandlingsmetoder utgjør et viktig bidrag i helsearbeidet.

Det er stor etterspørsel av behandlere som tilbyr et alternativ til skolemedisin over hele verden. Generelt sett er det et økt behov for helsehjelp. For noen er alternativ behandling det mest tilgjengelige. Andre velger det fordi de er misfornøyd med sitt opprinnelige helsetilbud. Bevissthet på nye muligheter for helhetlig helse får noen til å ville prøve det ut.

WHO vektlegger også måten alternativ behandling forholder seg til sykdom som ikke kan kureres, ved å fokuserer på livskvalitet for pasienten.

Bare i Europa bruker idag over 100 millioner mennesker alternativ behandling – en femtedel av disse jevnlig. Og enda flere brukere finner vi i Afrika, Asia, Australia og USA.

I noen land er alternativ behandling hovedkilden til helsehjelp. Afrika er ett eksempel, hvor man har èn healer pr. 500 mennesker, mens det kun er èn lege for 40.000 mennesker. Samtidig ser man at det i land som Singapor og Korea, hvor det konvensjonelle helstilbudet er godt etablert, allikevel er så mange som henholdsvis 76% og 86% av befolkningen som vanligvis velger å bruke alternative behandlingsmetoder.

Norge er ett av landene hvor bruk av alternativ behandling er godt utbredt. Halvparten av befolkningen har valgt et alternativ utenfor den tradisjonelle helsetjenesten det siste året.

I Europa er det over 300.000 utøvere av alternativ behandling, hvorav 145.000 har legeutdanning i tillegg. I Kina dekkes både offentlige og private forsikringer begge typer behandlingsformer.

I Norge tilbyr halvparten av norske sykehus idag alternativ behandling. Behandlingsmetodene er akupunktur, biofeedback, hypnoterapi, kopping, øreakupunktur, urtemedisin, kunstterapi, homeopati, refleksologi, tankefeltterapi, gestaltterapi, aromaterapi, tai chi, akupressur, yoga og pilates.

Særlig ved kronisk sykdom er det mange som velger alternativ behandling omkring i verden. Ved muskel og skjelettsykdommer benyttes alternative behandlingsmetoder oftest. Men også ved alle mulige lidelser og plager, både akutte og for å forebygge sykdommer.

Ved britiske Royal London Hospital for Integrated Medicine kommer for eksempel pasientene enten fordi konvensjonell behandling har feilet, fordi de har preferanser på alternativ behandling eller de har erfart ugunstig effekt av annen behandling.

Bruk av alternativ behandling gir lavere kostnader og færre dødsfall.

Strategies to hovedmål er å støtte medlemslandene i å dra nytte av potensialet i alternativ behandling og å fremme trygg og effektiv bruk av alternative behandlingsmetoder og naturmedisin gjennom regulering av produkter, praksis og utøvere.

En undersøkelse det referers til i rapporten viser at leger med kunnskap om alternativ behandling er mer kostnadseffektive enn leger som mangler slike kunnskaper. Reduksjon i kostnad kommer av færre sykehusdager og mindre medikamenter. Den ikke-konvensjonelle behandlingen ga også færre dødsfall.

I Norge har vi Lov om alternativ behandling, som ble vedtatt i 2003. «Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling samt å regulere adgangen til å utøve slik behandling.»

WHO sin strategi 2014-2023 vil hjelpe helseledere å utvikle løsninger som bidrar til en bredere visjon om bedre helse og pasientens selvbestemmelse. Strategies to hovedmål er å støtte medlemslandene i å dra nytte av potensialet i alternativ behandling og å fremme trygg og effektiv bruk av alternative behandlingsmetoder og naturmedisin gjennom regulering av produkter, praksis og utøvere.

Disse målene skal nås ved:

• Å bygge kunnskapsbase og utforming av nasjonale retningslinjer.
• Å styrke sikkerhet, kvalitet og effektivitet gjennom regulering.
• Fremme universell tilgang ved å integrere alternativ behandling i nasjonale helsesystemer.

WHO tar også opp risiko forbundet med alternativ behandling. Produkter kan ha dårlig kvalitet, man kan treffe ukvalifiserte utøvere, få feil diagnose, feil informasjon, bivirkninger og uønskede interaksjoner mellom f.eks. legemidler og urter og kosttilskudd og naturlegemidler.

Men det er først og fremst mange fordeler ved et bedre integrert alternativt helsetilbud. I tillegg til det faktum at det vil gi flere mennesker et behandlingstilbud er det altså påvist at kostnader til helsetjenester reduseres. Selve behandlingen er rimeligere enn ved konvensjonell medisin og en ny studie indikerer at at det gir færre sykehusdager og redusert bruk av legemidler, ifølge WHO.

Norge er et foregangsland innen forskning på alternativ behandling og NAFKAM – Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, er blant annet kjent for å ha utviklet nye forskningsmodeller.

Generaldirektør I WHO, Dr Margaret Chan, er overbevist om at strategien som er utarbeidet vil være et verdifullt verktøy for regjeringer, systemplanleggere og helseutøvere og – ikke minst gunstig for personer som søker helsehjelp

Les mer på om dette på www.alternativ.no